KAMOHUSET

KAMOHUSET

Tirsdag, 24. mai 2005

Mors gamle bloggOpprettet av Linda Lund Stølen on., september 12, 2007 22:59
Kjære banken,

kan ikke jeg bare få en haug med penger slik at min kjære og jeg kan kjøpe et streit sted å bo? Må det være så mye mas og kjas og papirer og fremmede ord og rare regler? Penger, bolig, få, ferdig arbeid. Slik burde det være. Men det er det ikke. I stedet er det pes.

Jeg liker ikke tall, heller. Bokstaver er så mye triveligere å holde styr på. Og så er de lettere å skjønne når man setter flere sammen i ulike kombinasjoner. Fine bokstavene. Slik er det ikke med dumme tallene. Slemme tallene. Som nesten alltid har minustegn foran seg. Bortkastet.

Apropos tall: I dag var vi i 200 på 2. Alle 3.
--------


Nå hyler en bilalarm utenfor soveromsvinduet mitt. Håper den ikke har tenkt å fortsette med det.
--------

Der ga den seg. Takk og lov. I stedet roper en jente et høyt "Hei!". Og så her som det vanligvis er så stille.

For et par timer siden sto den en gutt og plystret et slags spesielt signal mot gården min. Han satt seg ned ved døren til gården rett over gaten og fortsatte plystringen. Jeg ventet ikke for å se hva som hendte. Han var tydeligvis ute på et spennende tokt av noe slag, og jeg ville ikke forstyrre. Kanskje han hadde sneket seg ut av soveromsvinduet sitt, slik jeg pleide å gjøre da jeg var en god del yngre, og ventet nå på kameraten eller venninnen som også skulle smyge seg ut. Og så skulle de smugrøyke eller luske på noen. Aller helst begge deler.

Det var en spennende tid, det der.

  • Kommentarer(0)//www.kamohuset.no/#post39