KAMOHUSET

KAMOHUSET

Siste mandag i januar

TankesprangOpprettet av Linda Lund Stølen ma., januar 28, 2008 12:18
Tja, hva skal man si? Det er egentlig en helt vanlig mandag i januar. Til helga er det februar. Et skritt nærmere vår og sommer.

Jeg sitter på sofaen og er sykmeldt fra jobb. Vilja ble veldig syk for et par uker siden. Vi endte på Ullevål for utstrakt prøvetaking og kontroll, da hun ikke hadde spist på over en uke, nesten ikke drukket, sovet en hel helg og hadde begynt å få tegn til dehydrering. I tillegg til fullt kjør på jobb og egen skranglete helse, ble dette litt mye for en gravid mamma. Så nå skal mor hvile og være god mot seg selv og mageboeren i en måned. Det festlige er at bekkenet har begynt å yppe seg igjen. Det lover ikke spesielt godt.

Vilja er frisk igjen nå. Det var "bare" virus. Hun snørrer litt og hoster litt innimellom, men er frisk nok til å gå i barnehage. Det tror jeg hun var litt glad for. Hun er glad i rutiner. Det er trygt og godt.

Apropos barnehage: vi sier opp den nåværende barnehageplassen hennes. Vilja har nemlig fått plass i den ene NRK-barnehagen fra 1. april. Det er litt trist å slutte i Gaia, men samtidig ville vi vært tjukke i huet om vi ikke takket ja til denne nye plassen. For det første har vi bedriftsplass i Gaia nå, og den varer bare dette året. Etter det havner Vilja i trekkebunken sammen med alle andre barn uten plass. I NRK-barnehagen er hun garantert plass til hun begynner på skolen. Og så får vi søskenplass. Det er så himla godt å tenke på. Denne NRK-barnehagen er en liten barnehage med få barn og god bemanning, og et kjempeflott uteområde de kan boltre seg på. Det har vi savnet der hun er nå. Sist, men ikke minst, denne nye plassen gir oss frihet til å bo hvor vi vil i Oslo. Barna blir jo bare med mor til jobb uansett. Og ikke noe stress med å rekke fram før barnehagens stengetid og slikt når dagen er slutt. Kanskje vi endelig kan finne drømmeboligen?
(Jeg tror vi har funnet noe som ligner veldig, men det er litt dyrt. Håper på en ukjent, rik onkel i Amerika.)

Helt på tampen, vil jeg nevne at jeg kjenner liv. Den lille dytteren i magen har funnet ut at det er ganske gøy å turne. Det er så herlig! Nå har jeg begynt å glede meg mer enn jeg gruer meg til ultralyden som er så altfor tidlig på morgenen, den 7. februar.
Lurer sånn på hvem som holder hus i magen min.

(Ingen bilder denne gang. Stig har blitt lidenskapelig fotograf, og dermed sørget for at alle bilder ligger på hans maskin. *sukk*)

  • Kommentarer(1)//www.kamohuset.no/#post74