KAMOHUSET

KAMOHUSET

Julaften 2008

FamilienOpprettet av Linda Lund Stølen fr., desember 26, 2008 00:04
Vi var hos foreldrene til Stig på julaften. Det ble ribbe m/tilbehør, pinnekjøtt m/tilbehør og multekrem og karamellpudding til dessert. Vi ble mette, for å si det pent. Foruten oss var Stigs brødre der også, og selvsagt foreldrene hans. Vi voksne fikk forsvinnende få gaver, noe som var etter planen, men ungene fikk så det monnet. Vilja var svært tålmodig og flink til å vente på gaveseansen, men var veldig fornøyd med å komme i gang når vi endelig kom så langt. Onkel Thomas leste opp og hun jobbet hardt med distribusjonen - hovedsaklig til seg selv og Aron, via mamma eller pappa.

Ungene oppførte seg eksemplarisk, og vi var hjemme igjen ved 23:30-tiden, mette og
slitne.


Bilderas:

Vilja skjønner ikke vitsen med å stå ved siden av juletreet og posere. Det må da være mye bedre å bare åpne gavene som ligger under?
Blog Image

Mor og datter.
Blog Image

Vakre Vilja.
Blog Image

Aron på fanget til Farfar.
Blog Image

Aron på fanget til Onkel Ove.
Blog Image

"Nei, nei, desserten spiser vi selvsagt etterpå, Farmor. Gaver nå."
Blog Image

Og gavebonanzaen er i gang. Aron er under opplæring.
Blog Image

Er det research til fremtidig yrkesvalg, tro? (Ref. tittelen på boka.)
Blog Image

Nissen hadde bært tungt natt til julaften. Mayberry Manor sto innpakket ved treet om morgenen på julaften. Vilja gikk rett i knestående og akutt lek. Nissen hadde fått grøt under juletreet om natten, som takk for strevet. Han hadde spist opp nesten alt. Flere av gavene om kvelden var møbler til nettopp dukkehuset. Tenke seg til.
Blog Image

Dukkehuset i åpen og relativt møblert versjon. Legg merke til de to hestene som står ved pianoet. Det første Vilja utbrøt når hun såg dukkehuset var "Jeg har fått hus til hestene!". Fint skal det være, ja.
Blog Image

1. juledag har vi bare slappet av og spist restemat. AC har var innom for kaffe og prat og vi har hatt det helt stille og rolig. Så langt, en riktig god jul.


  • Kommentarer(1)//www.kamohuset.no/#post98