KAMOHUSET

KAMOHUSET

Jaaaæææh.

TankesprangOpprettet av Linda Lund Stølen fr., mars 28, 2008 23:15
Det er ikke så illevarslende mye som skjer. Eller kanskje akkurat det er illevarslende? Egentlig burde vi juble over å ha fått solgt leiligheten til en latterlig god pris, men så er ikke tilfelle. Ingen bud har kommet, og vi skal ha nye visninger denne helgen. Vi har heldigvis god tid, men det hadde vært deilig å fått denne biten avklart og ut av verden. Krysser fingre og sånt for feite bud på mandag.              Ellers, så skal Vilja til øre-nese-hals-spesialist på mandag. Litt usikker på hva hun egentlig skal, men det har nok noe med trange luftveier og snorking å gjøre. *klok*        Hun har også brennkopper. På det ene kinnet og på undersiden av den ene armen. Dette har så smittet over på siden av ribbena, men vi holder det i sjakk. Det var ikke bare bare å få dette i sjakk. Vi trodde lenge det var atopisk eksem, og behandlet det som det. Men det var det altså ikke. Nå smører vi henne med Brulidine, og det later til å funke veldig bra. Men, du hendelse, som vi har slåss for å få det til uten hyl og skrik og tenners gnissel. Nå løfter hun armen opp selv og slipper til Florence (les: mor). Flinke jenta. Håper dette blir siste sykdom på en stund. Hun er i god form, altså, med unntak av snørrete påske og feber 1 døgn etter hjemkomst. Men nå er det egentlig nok.            Det spørs imidlertid om vi kommer unna. Hun begynner nemlig i ny barnehage på tirsdag. Ny barnehage, nye bakterier/virus. Hurra. Heldigvis går det mot vår og mer utelek.                 Lillebror i magen vokser og tar mer og mer plass, noe som selvsagt er superstas, men også slitsomt for mor. Denne gangen skjer det liksom så mye mer i knehøyde enn forrige gang. (Hjelpe Vilja og slikt.) Vi hadde for øvrig en akuttultralyd, rett før påske. Jeg følte et voldsomt nøkk eller røsk i magen, rett der som morkaka er, og kjente ikke noe liv videre den dagen. Ringte føden og lurte på hva det kunne være, hvorpå de ville ha meg inn for sjekk. Jordmor fant ikke noe klar fosterlyd, og jeg ble sendt rett på UL på fødeavdelingen. Der fikk vi se en liten luring som hadde gjemt seg godt bak morkaka og lå og plasket i fostervann, i stedet for å dytte/sparke i mageveggene mine. Heldigvis! Det var betryggende å bli så godt ivaretatt på sykehuset. Man er alltid litt engstelig, med en liten i magen. Småen ble estimert til å være 700 g (i uke 21) og vil trolig være 3600-3700 g ved termin, mente legen.                  Jeg blogger egentlig på kommando nå. AC tvinger meg. Har ikke så himla mye revolusjonerende å skrive om, men jeg vet at det er kjedelig å sjekke en blogg som aldri oppdateres. Da er det kanskje bedre med litt svada i ny og ne.Siden jeg ikke har så mye spennende å skrive om, slenger jeg med et par dårlige mobilbilder av den skjønneste jenta på jord:
En syngende Vilja:Blog Image
En sovende Vilja:Blog Image
*sukk*

(Av en eller annen mystisk grunn vil det ikke lage seg avsnitt i teksten, så dette blir seende krøkkete ut uansett hvordan jeg prøver å få det til. Kanskje det er møkka-Safari som ikke duger.)

  • Kommentarer(1)

Fill in only if you are not real





Følgende XHTML-tags er tillatt: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS og Javascript er ikke tillatt.
Opprettet av AC fr., mars 28, 2008 23:23

Fliiiink Linda. Det er jenta si som skjønner når man bør være lydig. :glis: Forøvrig har jeg planer om å vinne i lotto, og da skal jeg kjøpe casaen. Bigtime! Så skjønne Viljabilder! Trenger ikke være fancy kamera når motivet er så vakkert. :hjerter: